Historisk dypdykk


- et tilbakeblikk på stiftelsens utvikling av tilbud til utviklingshemmede.

Det hele startet med "Støttelaget for Åndssvake" i Oslo på 50 tallet. Før den tid var omsorgen for åndssvake (som det het den gangen) en forsømt sektor. Det fantes spesialskoler, skoler for evneveike, men for den svakeste gruppen var det ikke noe tilbud. Foreldre med utviklingshemmede barn og voksne fikk ingen offentlig støtte, og hadde derfor store ekstrabelastninger både av sosial og økonomisk karakter.

Da betalingsloven kom 1. juli 1949 kunne man komme i gang. Staten forpliktet seg med denne loven til å overta driften av institusjoner som av frivillige organisasjoner ble bygget og utstyrt ved hjelp av lån og private midler. Ragnhild Schibbye hadde i mange år vært en forkjemper for de utviklingshemmede. Nå så hun sin sjanse til å komme i gang med et konstruktivt arbeid!

"Støttelaget for åndssvake" ble stiftet i 1950 med Ragnhild Schibbye som formann. Foreningens formål var "å fremme de åndssvakes rettigheter i Oslo". Støttelaget var basert på individuelt medlemskap, der den enkelte betalte en kontingent som ble fastsatt av generalforsamlingen.

Den første store oppgaven som Støttelaget tok mål av seg til å få gjennomført, var å få bygget et daghjem i Oslo. I 1953 sto Ragna Ringdals daghjem ferdig med plass til 82 barn og voksne. Dette var det første daghjemmet for utviklingshemmede i Europa, og Støttelaget var dermed pionerer på dette feltet, også i internasjonal målestokk. Det var en donasjon på 300.000 kroner fra skipsreder Olav Ringdal til Støttelaget som gjorde dette mulig.

Støttelaget var også sterkt opptatt av at utviklingshemmede skulle ha et ferietilbud. For å løse denne oppgaven ble det både kjøpt og leid flere feiesteder.

Så snart Støttelaget hadde fullført byggingen av Ragna Ringdals daghjem, gikk man i gang med å legge planer for å få etablert et observasjonshjem for 64 av de minste og dårligste utviklingshemmede, tilknyttet en større poliklinikk med laboratorium for medisinsk forskning. Innsamlingsvirksomheten ble ledet på samme måte som tidligere ved hjelp av en rekke grupper. Man opplevde en stor oppslutning om denne oppgaven, og store donasjoner ble gitt Støttelaget.

Skipsreder Olav Ringdal bidrog igjen til å påskynne fullførelsen av bygget ved å gi et bidrag på 300.000 kroner. Arkitekt P.A.M. Mellbye var byggets arkitekt. Grunnsteinnedleggelsen ble utført av H.K.H. prinsesse Astrid 28. november 1955. 1. august 1957 kunne man motta de første barna, og den 11. september samme år fant den offisielle innvielsen sted. H.K.H. prinsesse Astrid var også tilstede ved innvielsen. Driftsutgiftene ble dekket av stat og kommune, og alt var gratis for de pårørende.

Ved innvielsen av Oslo Observasjonshjem og poliklinikk ble begivenheten betegnet som innledningen til en æra for "åndssvakeomsorgen" i Norge. Institusjonen skulle stå som et krav, en appell og en utfordring til den medisinske forskning og til den psykiatriske og psykologiske undersøkelse og behandling for stadig å forsøke å nå videre for å gjøre mer for de utviklingshemmede.

I tilknytning til Observasjonshjemmet ble det bygget et funksjonærbygg med plass til 25 funksjonærer.

Oslo Observasjonshjem ble utvidet i 1962 med en ungdomsavdeling. I dette bygget var det også plass til en arbeidsstue og lokaler til barnehage. Bygget ble finansiert dels ved egne midler anskaffet fra basarer etc. og ved låneopptak. I dag leier Oslo Universitetssykehus ullevål ungdomsavdelingen, og har lokalisert habiliteringsvirksomheten der.

I 1960 startet det diettbehandling av barn med Føllings sykdom, og det var innlagt flere barn til behandling.

I 1964 ble det åpnet EEG-laboratorium, og det ble foretatt 1227 EEG-registreringer det første året.

På initiativ fra Støttelaget ble det ansatt en overlege for Oslo åndssvakeomsorg, overlege Hallvard Vislie, samt annen fagekspertise som var nødvendig. Det var sykepleiere, sosionomer, psykologer m.m. Etter hvert ble det ansatt flere leger. Sammen med Ragna Ringdals daghjem dannet Observasjonshjemmet og poliklinikk inngangsporten og nervesenteret i Oslo åndssvakeomsorg.

Med Sykehusloven av 1970 ble ansvaret for planlegging og realisering av tilbudet til utviklingshemmede statens og kommunens oppgave. Året etter overtok også stat og kommune ansvaret for "Helsevern for psykisk utviklingshemmede" (HVPU).

Man besluttet at begrepet "åndssvak" ikke ksulle benyttes lenger, og "Oslo åndssvakeomsorg" kunne dermed ikke benyttes som navn på denne funksjonen. HVPU ble etablert som egen etat i Oslo kommune. Smatidig endret institusjonen navn til Nordre Aasen sentralinstitusjon da funksjonen og begrepet ble innført i lovverket.

I 1973 ble det etablert to nye institusjoner. Radarveien daghjem og skole, samt avdeling Kapellveien (nåværende Kapellveien habiliteringssenter). Ved Kapellveien ble det også opprettet en avlastningsavdeling (Kapellveien 3). Bo og avlastningsavdelingen i Oslo overtok avlastningen ved nedleggelsen av HVPU, og drev avlastning der til 2008 da Kapellveien selv trengte lokalene.

Kapellveien og Solhaug i Ski ble en del av Nordre Aasen sentralinstitusjonen med det samme styre.

I tidsrommet fra 1960 og fram til midten på 80 tallet etablerte Støttelaget forøvrig en rekke virksomheter av ulik karakter og størrelse.

I 1980 årene var Nordre Aasen sentralinstitusjon preget av utflytting nedtrapping. I 1984 var det en stor utflytting til nyåpnede Vestre Haugen bo- og behandlingssenter. Det ble trappet ned fra 54 til 27 beboere. I 1987 ble det foretatt en rehabilitering og ombygging av Nordre Aasen.

I 1991 ble HVPU nedlagt, og Ansvarsreformen trådde i kraft. Forut for dette hadde det vært lange og mange diskusjoner om institusjonenes framtid. Det ble dedtatt at Nordre Aasen sentralinstitusjon skulle bli en del av spesialisthelsetjenesten i Oslo med driftsavtale med Ullevål sykehus. Vi endret derfor navn til Nordre Aasen habiliteringssenter.

I 1998 ble det etablert en barnebolig med 5 plasser. Denne ble kalt Aasen barnebolig.

I 2004 ble det igjen etablert en barnebolig med 3 plasser. For å markere helheten ved tilbudet som gis, endret man navnet til Nordre Aasen bo- og habiliteringssenter.

I 2008 åpnet vi en tredje barnebolig, samt avlastningsplasser, og i 2009 kunne institusjonen også tilby ferieavlastning i grupper.


Her kan du lese mer:

← Tilbake til forrige side